PÅSKEN 2014 - Del 1

Planen for Påsken 2014 var at Irene og Carl Einar skulle på 3 dagers tur, og mer kunne vi ikke planlegge før vi visste hvilket overnattingsalternativ vi hadde. Vi hadde søkt på 3 ulike hytter, og var så heldige at vi fikk innvilget vårt førstevalg; Overgangshytta som ligger ved Austfjorden ca 150 km nord for Longyearbyen.

Vi la avgårde litt utpå dagen lørdag 12. april (etter å ha feiret Morten U. sin 50-års dag på fredag...).

Ingenting å si på vær- og føreforholdene. Veien gikk ut Adventdalen, nordover i Sassendalen, over Filcherfonna, Lomonossov og ned Mittag-Lefflerbreen. Deler av turen går på høyder som ligger på ca 1.000 moh, og da varierer naturlig nok temperaturen nokså mye. Vi hadde temperaturer på anslagsvis fra ca minus 10 til minus 20 underveis, men med god og riktig bekledning, så var ikke det noe problem.

For å lette på sleden, så ble det fylt over bensin på skuterne for hver tiende mil - helt grei bensinstasjon dette...

Endelig nede fra bre-systemene, og ned til den mektige brefronten på Mittag-Lefflerbreen. Nydelige omgivelser selv om morene og terrenget rundt hytta er nokså snøfattige (avblåst).

Hytta ser nokså stusselig ut fra utsiden, men inni er det, etter Svalbard-standard, meget bra standard. Hytta er tett og fin, og har god møblering. En liten detalj som ble oppdaget under oppfyring, var at ovnsrøret hadde ramlet av ovnen. Etter litt "etterforskning" i røykfylte omgivelser, så oppdaget en i turfølget denne mangelen, og det ble iverksatt en rask og effektiv reparasjon som gjorde susen.

Når skuterne var parkert, og innlasting av mat og drikke var ferdig etter ankomst, så var det bare å nyte de herlige omgivelsene. Her skulle vi kose oss i 4 dager!

Målet med dag 2, var å komme seg opp i Atomfjellene. For å få til dette, var vi avhengig av å kunne ta oss opp en av to isbreer som vi ikke kjente tilstanden på (var ikke kjent med at noen hadde tatt seg opp på disse denne sesongen). Ettersom ingen hadde gjort målinger av sjøisen, og fordi vi var avhengige av å bruke denne for å komme oss bort til Smutsbreen, måtte vi hugge hull i isen med jevne mellomrom. Vi målte ca 30 cm is hele veien bort til Smutsbreen, noe som gir meget godt hold for vårt behov.

Utfordringen med Smutsbreen, var at den hadde 2 fosser som måtte forseres. Selvfølgelig var begge frosset, men fossefallene hadde ikke noe snø på seg, og dermed er det litt utfordrende å komme opp med skuter. Etter litt jobbing (og et skutervelt...), så kom vi oss begge opp fossefall nummer 1, men vi måtte innse at fossefall nr 2 ikke lot seg forsere. Dermed måtte vi innse at Smutsbreen ikke kunne gi oss adgang til de fantastiske Atomfjella denne gangen. Vi forsøkte oss videre oppover Austfjorden for å kunne ta oss opp Trygvebreen, men etter å ha målt istykkelse på ca 15 cm (fersk sjø is), så snudde vi, og dermed ble det ikke noen adkomst denne veien heller.

Når vi innså at Atomfjella og Newton toppen ikke kunne nås denne dagen, så utforsket vi "nærområde".

En liten lunsj og pause utenfor Austbotnhytta var helt ok. Å sitte i solveggen for å kjenne sola varme, er herlig. Her kunne vi bare nyyyte den deilige utsikten og roen.

Vi stoppet også innom Stubendorff breen - en massiv brefront kan man alltid bli imponert over.

Etter en lang og deilig dag rundt omkring på Austfjorden, kunne vi nok en gang nyte en deilig kveld på Overgangshytta. Her kan "vertinna" skimtes i kjøkkenvinduet, og fullmånen ser man i bakgrunnen. Et herlig liv!

Dag 3 hadde vi som mål å utforske dalene og breene som ligger på vestsiden av Austfjorden. Vi valgte å kjøre inn Zeipel dalen i et urørt snøteppe med 30-40 cm med puddersnø. Vi fortsatte å kjøre innover så langt det gikk, før vi begynte å begi oss oppover Søre Vasskil breen. Denne turen ga oss de opplevelsene man bare kan drømme om når det gjelder snøskuterkjøring og omgivelser forøvrig.

Midt oppe på breen så var det helt naturlig å lage seg en lunsj-plass. Her var det bare å rigge seg til med reinsdyrskinn og ta frem alt det gode som var medbrakt av mat og drikke. Her kunne vi til og med legge oss godt tilbake å dorme litt mens man kjente at sola ga oss røde kinn.

Etter både spising og mye kos, så måtte breens pass sjekkes ut. Carl Einar har her klart å kjøre opp til toppen, og nyter utsikten.

Austfjorden er godt kjent for isbjørn. Sist gang CE kjørte på Austfjorden, så var det 2 stk store hannbjørner som lå og jaktet på sel. Denne gangen så vi verken spor eller bjørn, noe som sannsynligvis skyldes at isen ikke var veldig gammel, og selv om isen var full av sel, så drev nok isbjørn jakt i andre områder. Avreisedagen oppdaget vi at vi hadde isbjørn som nærmest nabo. Rett bak hytta, var det et bjørnehi som ikke var forlatt, og tydelige spor på utsiden av hiet, viste at både binna og minst en unge, hadde lufteturer på utsiden av hiet. Ferske spor og fersk bjørnebæsj viste at her var det aktivitet...

Her ser vi tydelige spor fra bjørnen som har akt seg ned til utedoen. Hiet lå ca 50 meter lengre opp i bakken.

Når vi skulle kjøre tilbake til Longyearbyen på dag 4, så hadde vi ok vær når vi startet turen, men når vi kom på toppen av breen, så møtte vi tette skyer, også med snø og vind, og dermed ble hjemveien både lang og humpete. Vi hadde uansett noen uforglemmelige dager på Overgangshytta, og (tjuv)starten på Påsken kunne ikke ha vært bedre!