Barnas skifestival - årets siste skihelg?

Siste helga i april var satt av til skiaktiviteter både for familien Ianssen og for mange mange andre fra fjern og nær. Svalbard skimarathon ble avviklet på lørdag med 599 deltakere, da uten representanter fra nærmeste familie.

Alt som var å oppdrive av busser i Longyearbyen var hyret inn for å frakte løpere og ivrige tilskuere til og fra startområde, som var Todalen ved gruve 6. For Wilhelm så var nok selveste bussturen en langt større opplevelse enn å se 599 mer eller mindre spreke utøvere starte sitt hel- eller halvmarathon...

Viktig med en pust i bakken også for tilskuermassene. Carl Einar var med som frivillig i førstehjelps- og isbjørnberedskapen, mens Irene passet alle barna..., og begge hadde dermed en gyldig grunn til å ikke delta, Vi får se hvordan det blir neste år...

Søndag så var det klart for den store dagen med Barnas Skifestival. Enda en nydelig dag, hvor noen centimeter med nysnø gjorde forholdene helt perfekte. Sarkofagen dannet bakgrunnen for arenaområdet for dagens arrangement, hvor 131 barn i alderen 2-12 år deltok på løyper som var fra 300 - 2000 meter lange.

Her fra starten for de største barna. Mathias hadde fått lov til å melde seg inn i gruppen som skulle gå lengst (5-7 trinn).

Med startnummer 99 på brystet var Carl Martin klar til dagens løp.

Mathias har sett på TV at det er slik løperne står når de skal starte - hjelper nok på for å få en perfekt start på løpet!

Wilhelm brydde seg ikke om han var tildelt nummer 13 på brystet, og startet ut maks fra start på sin 300 meter lange løype. Det ble registrert i snitt 1,5 fall pr hundre meter, noe som slettes ikke er ille.

Dette er første medaljen Wilhelm har fått noen gang, så det er nok det historiske øyeblikket som gjør han litt forlegen... Veldig stolt!

Carl Einar var forøvig med i arrangementskomiteen også i dag, men litt tid ble det til forlystelser allikevel.
Her er det Wilhelm som får lov til å være med pappa på en av aketurene ned kuleløypa. Dette var morsomt også for Wilhelm.

Et flott arrangement hvor alle koste seg kjempe masse!

Hyttetur i Barentsburg (Finneset)

Denne helgen ble vi bedt med på hyttetur av Anette, Lars Erik, Max og Kira til Barentsburg. Dette takket vi selvsagt ja til og ingen av oss 5 angret et sekund på det...

Barentsburg sett fra stranda ved hytta.

Familien Kopp Alfheim dro avgårde med sine scootere allerede fredag kveld, mens vi valgte å utsette avreise til lørdag morgen. Nøyaktig kl 10 satte vi nesen mot Barentsburg med scootere, sluffe og slede, godt pakket og stroppet fast. 2 timer senere ankom vi Barentsburg og Finneset, hvor vi ble møtt med smil, en varm hytte og lunch. God start på en flott helg!

De tre store guttene hoppet på ski rett nedenfor hytta hele lørdagen, før kvelden og sen grillmiddag ble fortært. De to små barna kastet stein i vannet, gikk på tur med mammaene sine og kjørte litt akebrett. Tror også de hadde en fin dag ved Barentsburg.

Mathias tar av...

... og flyr høyt i været.

Maks flyr langt ned i bakken. Vedensrekorden på hopp etter denne helgen er på 700 meter (omregningsfaktor medtatt..), satt i Finnesbakken lørdag 21. april 2012 av Max Kopp Alfheim. Riktignok etter små justeriner av ovarennet...

Små barn på scooterhenger for å laste opp is/snø blokker til høyere ovarenn.

Wilhelm og Kira i vannkanten for å kaste stein i vannet.

Ikke mange stein i sikte, men vi kan kaste snø også...

Anette fant en trekantstein, Kira og Wilhelm følger med på forklaringen.

Isbjørnvakt Anette passer på i fjæra.

Wilhelm hjelper Anette med å dra Kira på rattkjelken.

Trygg isbjørnvakt dette. Vi føler oss veldig trygge.

Litt kos i solveggen ble det også tid til, kjeks og saft var godt.

Steinkaster Wilhelm koser seg i fjæra.

Wilhelm er klar til å hoppe fra helikopterlandingsplassen rett ved hytta.

Hopp...

...og landing i snøen...

... så klatre opp igjen. Det er morro det!

Søndag morgen sov alle til kl halv 8, Carl Einar og Carl Martin satte avgårde på en snørekjøretur før frokost, mens vi andre satt rolig og ventet på stekt egg og bacon som Lars Erik serverte. Koselig morgen med rolig stemning, lesing, spill og kos.

Super snowboarder med den flotte naturen i Grønndalen rundt seg

Naturens egen halfpipe er herlig å kjøre i.

Snørekjøring er kult altså. Legg merke til reinsdyra som beiter i bakgrunnen - forholdsvis eksotisk!

Snowboarding med Grønnfjorden i bakgrunnen.

Etter frokost var det klart for nok en fin utedag på Finneset. Sola skinte, og vi nøyt de herlige solstrålene. Temperaturen i dag er også varmere enn på lenge, ca minus 5 grader. Alle koste seg ute hele dagen, før Max og Carl Martin fant ut at de kunne tenke seg å snørekjøre fra Barentsburg til Longyearbyen. Max på slalomski og Carl Martin på snowboard. Etter ca en time, og 3 mil tilbaklagt, ankom vi Semmelbu, ca halveis mellom de to byene, der ble det tid til en kort lunch før vi satte avgårde igjen mot Longyearbyen. Carl Martin valgte å fortsette litt til på snowboard, men hoppet over i sluffa rett før Coalsbukta, Max derimot sto på ski helt fram til Longyearbyen, mon tro om de to gutta er slitene i beina i morgen...

På søndag var sikten mot andre siden av Grønnfjorden bedre og det var fjære, så vi fikk tak i flere steiner.

Snøsmelting i gang, det er vår.

Herlig sol over Grønnfjorden i dag.

Mathias koser seg ved fjorden. Slapper av litt etter all steinkastinga (og en litt sen lørdagskveld...)

Wilhelm gjør sitt for å tømme stranden for stein...

Grønnfjorden i fint vårvær.

Superflott helg med mye kos og uteliv. Dette håper vi på å få gjøre igjen.
Takk for oss, Anette og Lars Erik!

Lørdagtur for Irene

Lørdag hadde Irene avtalt med en gjeng damer at de skulle gå opp på toppen av Nordenskiöld. Fjellet er 1053 moh og randoneeski skulle benyttes. Etter en veldig lang periode med fantastisk vær, ble det selvsagt tåke på vei opp og ned, men nesten klar sol på toppen i dag. Turen, på ca 5 timer, ble flott den og når vi tillegg avsluttet turen med 2 timer i bassenget og badstua, samt middag felles etterpå, ble det bare helt fantastisk.

Turen opp Tverrdalen ble bratt for noen, og skiene måtte bæres...

Da nærmer vi oss toppen, her er Bente Mari og Kristin i solens glans.

Kristin har kommet seg opp på toppen, kule skulpturer av is og snø her oppe, den bakerste er faktisk en innsnødd hytte...

Rim i lua er ingen hindring. Opp skal vi, og heldigvis tittet sola så vidt igjennom på toppen slik at vi kunne sette oss ned med varm drikke og matpakke.

Her har Irene kommet seg opp på toppen sammen med Kristin.

Lørdagstur for Carl Einar og gutta

Carl Einar og gutta hadde flere alternativer for hvordan lørdagen skulle benyttes. Med Irene opptatt på jentetur, hadde gutta frihet til å velge på øverste hylle. Scootertur med isgrottevandring på Tellbreen innerst i Helvetiadalen ble valget på denne flotte lørdagen.

Pølsegrilling, kos, scooterkjøring, isgrotteekspedisjon og mange gode minner sitter igjen etter turen.

Isgrotta var fantastisk og stor. Utforsking både inne og ute er nødvendig.

Mange år med snø og skitt presset sammen til is på Tellbreen, herlig og trollsk å gå gjennom her.

Istapper er alltid moro, spesielt når de er så store... 

Carl Martin har fått seg en istapp, Mathias prøver å få revet løs en egen.

Wilhelm prøver seg opp en liten bakke utenfor grotta

Inne i "ishuset" var det moro å utforske litt.

"Kaste snø på pappa"-leken er moro.

Nydelig vær var det hele turen.

Wilhelm ser opp til sine storebrødre.

Carl Martin dukket plutselig opp i åpningen høyt dere oppe.

Store gutter inne i en liten grotteinngang.

Grilling hører med i det fine været, og når egen grill medbringes rundt på tur er det ikke noen problemer å få varme pølser. Fine gutter i sola på reinsdyrsskinn.

Mathias er klar for utforking av hulen.

Ekvipasjen i dag bestod av scooter, sluffe og henger. Bra Carl Einar er en god scooterfører...

En flott dag på Tellbreen med flinke gutter på tur.