På skitrening med Eldar Rønning

Torsdag kveld var det tid for skitreningen med S for "stor"-gutta Ianssen. Eldar Rønning her kommet opp til Svalbard for å gå Skimaraton på lørdag, og han satte av litt tid til den yngre garde på torsdag kveld. Carl Martin og Mathias gledet seg veldig og gikk sammen med ca 15 ander håpefulle igang med treningen i marantoløypa. Herlig selv med grått snøvær. Våt snø og bakglatte ski gjorde ingen ting.

Eldar ankommer en forventningsfull gjeng som gjerne vil gå fort på ski.

Mathias smiler etter endt økt.

Carl Martin og Gaute gleder seg til å legge ut på trening med Eldar

Carl Martin etter endt treningsøkt i maratonløypa.Klar for lørdagen med nye utfordringer, og 21 km.

Noen av gutta og jentene som fikk gleden av å trene med Eldar på torsdag.

Wilhelm var med i løypa, han ville lage noen snøtårn eller sandtårn om du vil. Skikkelig våt snø...

Eldar Rønning snakket med alle og ga ut autografer til de som ønsket dette. Carl Martin og Mathias inkludert.

En annerledes dag på kontoret...

Ikke alle dagene er likedan på jobb. Et oppdrag som gikk ut på å finne ut om det gikk an å komme seg til et navigasjonsanlegg som ligger på en fjern fjelltopp med snøskuter, var både en flott, utfordrende og annerledes dag på jobben...

Et av navigasjonsanleggene som benyttes for innflygning til Svalbard lufthavn, ligger på fjellet Gunnarberget. Hit har vi til nå benyttet helikopter, men det er flere årsaker til at det er veldig greit å kunne benytte snøskuter. Det var ingen som hadde forsøkt dette tidligere, og dermed ble det Jostein og Carl Einar som fikk æren å være de lokale Amundsen og Nansen.

Vi pakket scooterne fredag ettermiddag, og var forberedt på minst en overnatting. Ruten var grovt som følger: Longyearbreen - Fardalen - Semmeldalen - Van Mijen Fjorden (kryssing til Nathorst Land) - ulike breer, daler og morener helt over til Van Keulenfjorden - Gunnarberget.

Vi hadde gjort en nøye analyse av mulige farer underveis, og alle mulige forhåndsregler var tatt for å unngå å komme i uønskede situasjoner. Her er det måling av istykkelse på Van Mijenfjorden.

Selv om personen på bilde manipulerer istykkelsen noe, så var det mer enn nok is til å bære våre ekvipasjer trygt over isen.

Vi fikk raskt svar på hvorfor helikopter har blitt foretrukket som transportmiddel til Gunnarberget. Etter ca 7 timer, var vi nær ved å gjøre vendereise til Longyearbyen, men et siste forsøk på å finne en vei gjennom en, i utgangspunktet, ugjennomtrengelig morene, gjorde at vi fant en liten elvedal som kunne følges. Det begynte å bli sent, men ingen grunn til å gi seg i et slikt fantastisk vær...

Det var faktisk denne bakken som skulle bli vårt endelige hinder for å nå toppen med scooter. Bakken var ikke av de aller bratteste, men at den var lang, brattest på de siste 100 meterne og ikke minst at det ikke lot seg gjøre å ha nok fart pga svært mye skavler mot toppen av bakken, gjorde at vi måtte kaste inn håndkle.

 Vi hadde tatt med ski for å ha mulighet til å ta oss frem om snøscooterne måtte gi tapt, og skiene fikk vi bruk for. Her er kl ca 0300 på natta, og midnattsola holder oss med selskap denne fantastiske natten.

 Jostein i fint driv på vei mot toppen. Fra der vi måtte parkere scooterne, tok det oss en drøy time på ski før vi nådde målet vårt. Vi lengtet etter et varmt måltid...

Endelig kom vi opp på eggen som skulle ta oss frem til selveste stasjonen. Her ser vi Gunnarberget DME åpenbare seg i midnattsola... motivasjonen var nå til å ta og føle på...

 Her har Carl "Nansen" Einar nådd frem til målet - godt fornøyd!!

 

...Og her er Jostein "Amundsen" nådd frem - godt fornøyd etter ca 10 timers ferd mot toppen - nå venter belønning med et godt varmt måltid på innsiden før soveposen skal gjøre natten komfortabel for oss noen timer.

På lørdag morgen ventet litt arbeid på oss. Her er ingeniør Jostein i gang med litt mekking på det avanserte utstyret som er med å gi en trygg landing på flyplassen.

Så var det bare å begynne på å nyte bonusen fra innsatsen dagen i forveien. Her har vi Jostein på vei ned den "umulige" bakken på telemarkski. Dette er forhold man bare kan drømme om!

Vi hadde egentlig ikke nådd vårt mål 100% dagen i forveien ettersom at vi ikke hadde nådd toppen med scooter, så vi benyttet 2-3 timer til å tråle nærområdet for mulige løyper opp til selveste toppen. Her ser vi Jostein på vei opp en mektig skråning som det gikk an å kjøre. Små marginer, men det gikk!

Og endelig - Jostein på toppen av Gunnarberget med scooter - her pumper adrenalinet gjennom kroppen!

 

På vei tilbake til Longyearbyen etter en fantastisk tur. Her inntas middagen på sledens spisebord i stekende sol - maten smaker aldri så godt som under slike forhold, og særlig når turen har vært så til de grader opplevelsesrik og vellykket!

Takk Jostein for en fantastisk tur!

Påsken 2013

Mandag 25. mars tok Mathias og Carl Martin flyet til Oslo sammen med Anne som har vært på besøk. De to store guttene skulle på påskeferie hos mormor og morfar i Ranum sammen med Ingrid, Jørgen og tante Beate. Vi andre tre familiemedlemmene måtte finne på noe her på øya i nord...







Hyttetur til Brucebyen med familien Kopp Alfheim fra onsdag til torsdag ble avlyst pga sterk vind og snø, og med flere barn i reisefølge, fant vi det tryggest å bli i Longyearbyen.

Skjærtorsdag valgte vi å tilbringe i Fardalen med lavo, grilling, ski- og akebrettkjøring sammen med 4 stk Kopp Alfheim. Fantastisk dag med mye aktivitet og dermed også veldig fornøyde barn og voksne, og været ble etterhvert veldig bra - et påskevær som skulle vise seg å vare resten av Påsken.

Her har vi Max og Anette som koser seg i vår nyanskaffede Lavvo. Her fyrer vi med ved, og har dermed en fin varmestue innimellom slagene.

Her er den litt reduserte familien med teltkos.



Langfredag startet med en topptur til Nordenskioldtoppen for Carl Einar (sammen med Lars Erik), dette ble en tur i nydelig vær med minus 10-15 grader, vindstille og strålende sol.

På toppen av Nordenskiold en tidlig fredag morgen. Her har Lars Erik søkt ly for litt kald vind når han bytter på til varme og tørre klær.

En fornøyd Carl Einar på toppen av Nordenskiold, med en fantatisk utsikt i 360 grader.

 

Vind og snø gir mange morsomme og flotte figurer på toppen.

 

 

Påskeaften var det planlagt tur til Isfjord radio med overnatting. Vi la av gårde i rett tid på lørdag morgen i nydelige vær, og tilsammen 6 snøscootere, 3 sluffer, 3 pakksleder og totalt 13 med smått og stort. Et følge som, spesielt ved lunsjstopp, kunne minne om romanifolkets campingkultur, hvor griller, akebrett, reinsskinn, klær, mat, termoser, bleier, pledd osv osv, i løpet av få minutter var spredt over et uoversiktelig område...

Slik blir det etterhvert når romanifolket slår lunsjleir...

Her er bilde tatt fra morenen innerst i Grønnfjorden. Den mørke skyggen man ser til høyre ved fjorden, er Barentsburg.

Etter å ha kjørt over Linnèvannet, åpenbarer Kapp Linnè med Isfjord radio seg. Isfjord radio kan man skimte helt bakerst i bilde (rett til venstre for hjelmen til Irene)

Helt greit å komme frem mot Isfjorden for ekvipasjen...

Her er det Max som er gjest i sluffa til Wilhelm. Sluffa er den "De-lux" utgave av sorten, med Webasto dieselvarmer, og DVD skjerm for videofremvisning. Dette gjorde at det var stor rift om gjesteplass underveis.


Vi ankom Isfjord radio i 4-tida, og ble der tatt i mot av et gjestfritt vertsskap som disket opp med det beste man kan få av mat og drikke.

Wilhelm var raskt til å finne sin favorittplassen sin i vindusposten inne i stua på Isfjord radio. Her kunne han til og med følge med både reinsdyra på utsiden, og ikke minst den blå traktoren som brukes til å skufle snø som smeltes til forbruksvann.

Vi hadde "brude suiten", og Wilhelm fikk dermed egen stor-gutt seng. En trivelig kompis fulgte med han fra bilde på veggen over senga...

Solnedgangen fra Isfjord er bare helt fantastisk! I horisonten mot vest ser vi her Prins Karls Forland (fjellene til høyre i horisonten).


Etter en herlig soloppgang og frokost på søndag morgen, la vi turen videre sørover langs Nordensskiold kysten, før vi svingte opp til Grønfjordbreen, og videre over Markuspasset og ned den fantastiske Fridtjov breen til Van Mijenfjorden og Akseløya. Etter flere stopp underveis, så kom vi etterhvert til, den for oss, kjente båten "Kvitfisken" som vi sist besøkte på vår tur med farfar & co i 2006, og som har "gamle Ianssen" sin "signatur" der den ligger med slagside på stranden. Her spiste vi lunsj i isbaksen hvor tidevann og pakkis hadde skapt de beste omgivelser man kan tenke seg for lunsj inntak. Etter mye lek og grilling, så gikk turen videre langs fjorden, og inn Semmeldalen som igjen tok oss til mer kjente trakter.

Langs Nordenskiold kysten i fantastisk påskevær.

Her fra Markuspasset, og ned Fridjov breen mot Van Mijen fjorden.

I det fantastiske været slo vi igjen leir, og det er nok ikke hver dag man kan raste her på 700 moh i vindstille uten-votter-vær. Irene er tydelig fornøyd med tingenes tilstand!

Kos for både små og store. Over har vi rigget opp spisecampen, mens Wilhelm og Carl Einar bedriver ulike akeaktiviteter i de meget naturlige akebakkene.

Akebakken som Wilhelm valgte denne gangen, ga bra fart, og lang utforkjøring. Høykonsentrert - her i god retning mot fotografen som i dette tilfelle er mamma Irene.

Her har vi en liten stopp ved breefronten av Fridjov breen. Et fantastisk skue!

Kvitfisken lå likedan nå som sist vi besøkte plassen i 2006. Slik har den ligget siden mannskapet med farfar Thorvald i spissen forlot den på slutten av 60-tallet.

Kvitfisken har fått et nytt og yngre mannskap, og her har Wilhelm inntatt det som han omtalte som første etasjen i båten. Han hadde mange spørsmål om båten, og syntes det var spennende at farfar var på forrige "skiftet".

Her har isdronninga Irene funnet en plass i isen på stranden hvor Kvitfisken ligger, og hvor vi inntok lunsj.

Wilhelm i naturens egen lekegrind. Mange spennende rom å utforske her...



2. Påskedag var det tid for den store hjemkomsten for de store guttene som hadde vært på Påskeferie hos mormor og morfar, og det var virkelig fint å få dem hjem igjen!
I dag var det Irene sin tur til å ta skiene fatt til Nordenskioldtoppen (1.054 moh!), og sammen med to venninder nådde de toppen i et fantastisk vær! Carl Einar, Wilhelm og Carl Martin tok i dag den litt lettere turen til toppen på snøscooter, og kunne beskue "sliterne" som gikk på ski opp. Guttene fikk en del tid på toppen med områdets flotteste utsikt, og noen flotte snøfigurer som naturen selv hadde signert utformingen av.

Første gang for den nye scooteren til Carl Einar på Nordenskiold toppen. Fin utsikt også i dag...

Inne i denne isklumpen ligger det en hytte. Wilhelm og Carl Martin utforsker alle mulige måter å klatre opp på klumpen, og ikke minst hvor mange muligheter det var for å komme seg ned igjen.

Wilhelm og Carl Martin er førstereisgutter på Nordenskiold toppen, og selv om turen opp gikk med snøscooter, så hadde Carl Martin med seg skiene slik at han kunne kjøre ned igjen. Alle tre guttene koste seg på turen opp, på toppen, og på turen ned igjen.

Carl Martin klar for nedoverturen på slalomski - en eksotisk tur..

Wilhelm med en liten bit av Svalbards fjellheim i bakgrunnen..

...så var det sliterne som kom seg opp til toppen uten motorkraft. 3 spreke jenter kom seg til toppen etter kun 2,5 timer - en imponerende tid!