Gutta på tur til Uganda

 Det er mange år siden Carl Einar var på årlige besøk til Afrika ifm jobb i Malawi, så når det ramlet inn en invitasjon til Uganda så var jeg ikke vanskelig å be. Det var "tøyse" Morten som 1 år tidligere hadde vært på ferietur til landet som ligger ved ekvator, og hvor han da hadde stiftet bekjentskap med en kar som jobbet i en nasjonalpark syd i landet. Når vi nå skulle dra til Uganda igjen, så var planen å følge den lokale vennen til Morten sine reiseanbefalinger, og turen skulle denne gangen gå nordover fra Kampala til Ugandas største nasjonalpark, Murchion.

Etter ankomst til Kampala, så var planen å få hentet forhåndsbestilt leiebil, for så å starte den forholdsvis lange kjøreturen nordover til Murchion. Her har vi endelig kommet oss ut av Kampala by, og har vår første pause på landeveien. Veistandarden er forbausende bra til å være Afrika, og selv venstrekjøring taklet sjåføren (CE) på en utmerket måte!

Her er reiselederen avbildet foran en flott foss som viste seg å være forbudt å ta bilde av. Rett etter at dette bilde ble tatt, så ble vi kontaktet av 3 vakter fra det Ugandiske forsvaret. De kunne opplyse at det var strengt forbudt å ta bilder av denne fossen ("det kunne hende at vi var terrorister fra Kenya..."), og etter harde avhør, så fikk vi forhandlet oss til å gå fri. Løsningen ble å gi den høyeste offiseren 3 kalde pils som vi hadde liggende i bilen... Vi ønsket de lokale vaktene lykke til, og reiste videre nordover.

Når CE skulle fotograferes foran den "forbudte fossen", kom det en annen farkost langs landeveien som sperret litt for utsikten...

Når vi endelig kom frem til lodgen som vi skulle overnatte på, ble vi møtt av et hyggelig vertskap og et tropisk regnvær. En nydelig plass rett ved en sidearm av Nilen var plassen vi skulle overnatte på i 2 netter.

Det smakte godt med noen pils til denne utsikten!

Veldig tidlig dagen etter, var vi klare til å ta oss inn i nasjonalparken. Vi ble møtt av et mye avbildet motiv fra denne delen av verden - den Afrikanske soloppgangen.

Vi hadde ikke kjørt lenge i nasjonalparken før dyrene viste seg frem. Det var generelt en veldig stor tetthet av mange flotte dyr, og de lot seg i liten grad affisere av to turister fra toppen av kloden.

Etter å ha ligget lenge på savannen og speidet etter dagens lunsj, kom denne store hannløven spaserende kun 20-30 meter rett foran bilen vår. Et uforglemmelig og magisk øyeblikk!

Vi fikk også kjøpt oss noen billetter til en lokal båt som gikk oppover elven. Her var det flere imponerende dyr som ville hilse på,- her en enslig flodhest.

...ikke langt unna var resten av familien samlet.

 Selvfølgelig morsomt med apekatter også - disse var det mange av overalt, og de var veldig oppmerksomme på oss som de helt sikkert betraktet som sine brødre.

Langs elvebredden var det mange store og små krokodiller.

Mange magiske øyeblikk på savannene...

Etter å ha tilbragt et par dager nord i nasjonalparken, tok vi oss lengre inn og sør i parken. Her var målet å møte Morten sin bekjent som hadde invitert oss nedover, noe vi gjorde dypt inne i jungelen. Her skulle vi overnatte på en lodge som han jobbet på.

Når maten ankom lodgen utpå ettermiddagen etter at 2 av de ansatte hadde vært på markedet, viste det seg at det hadde blitt med en blindpassasjer. Slangen så ikke ut til å være noe uvanlig syn for de lokale, og nærmest rutinemessig ble slanget "fisket" opp fra eskene med mat.

Etter å ha overnattet enda en natt i nasjonalparken, fortsatte turen tilbake til Kampala. Returen gikk også veldig fint, og selv med et trafikkbilde som er svært kaotisk i Kampala, så klarte vi oss bra. På veien legger man merke til at ikke alt er helt som hjemme. Det kan se ut som at de som f.eks jobber på høyspentanlegg ikke har helt de samme HMS retningslinjene som hjemme...

...heller ikke bygningsarbeiderne har helt samme krav til kvaliteten på stillaser...

Kampala by sett fra byens største Moskè. Vi tenkte å ta turen tilbake til hotellet ved hjelp av egne ben og byens "kollektivtilbud". Det ble en interessant opplevelse, men selv om det tok en del tid, så gikk også det fint til slutt.

 Jeg vet ikke hvor mange som omkommer i trafikken daglig i Kampala, men med en slik transporttjeneste, og med bilister som ikke ser ut til å ta hensyn i det hele tatt til såkalte "myke" trafikanter, så er et ikke rart at det ikke alltid går like bra.

Alt i alt så var turen helt fantastisk! God planlegging fra reiselederens side, gjorde at vi fikk se utrolig mye den uka som vi var i Uganda. Et fantastisk fint land, og et folk som, i all hovedsak, er gjestfrie og ærlige.

Takk for turen!

Reinsdyrsjakt i Grønndalen med telttur.

Sysselmannen på Svalbard bestemmer hvem som får jakte hvor og hvilket kjønn reinsdyret skal ha. I årets trekning fikk Irene velge fritt dyr i Grønndalen, mens Carl Einar fikk kalv i Sassendalen. Fredag 16. august bestemte vi oss derfor for å prøve lykken for første gang. Vi ble kjørt ut til Grønnfjorden med MS Tante og satt i land helt innerst. Vi fant en flat og flott "campingplass" rett ved ilandstigningspunktet, og slo opp lavvoen på null komma niks. Kari Anne Sund og familien Ianssen utgjorde et utmerket team. Guttene satte i gang med fisking, vedsanking og lek på stranda, mens vi to damene skulle gå en liten tur for å se etter reinsdyr. Irene skulle skyte et flott dyr, og Kari Anne skulle bistå med sine gode kunnskaper og evne til å skape trygghet i jaktlaget. Etter ca 30 minutters gange innover Grønndalen fant vi 4 reinsdyr rolig beitende på ei fin slette. En av disse skulle vi ha med oss hjem til "campingen" - det bestemte vi oss for med en gang, og slik ble det...

Flott "campingplass" dette. Herlig med bål og kos hele døgnet.

Lykkelig førstegangsjeger; første jaktdag, første reinsdyr, første skudd, første time. Optimal jakt!

Etter at første del av jaktlaget hadde gjort grovarbeidet, ble forsterkningen med 4 gutter tilkalt, og alle bidro med deling og bæring av reinsdyrbukken som Irene traff.

Spennende med reinsdyr, selv om det var flått og vommet i det guttene ankom.

Bålkos med grilling og godt drikke ble det tid til i rikelig monn. Tror alle 6 camperende koste seg.

Riktig så koselig utpå kvelden. Til og med en liten nuss ble det tid til.

Fisking i flere former, men dessverre ikke noe napp, verken til vanns, lands, med stang eller garn. Carl Martin og Wilhelm på rotur i Grønnfjorden.

Wilhelm prøver fiskestanga, det var moro.

Pappa Carl Einar fikset verdens kuleste do. Den fikk Wilhelm prøve, og det gikk helt supert.

Litt skift må til, her er det Wilhelm som har blitt litt våt og måtte skifte.

Tur på Romsdalseggen og Trollstigen

Irene hadde fått innvilget en frihelg fra hele familien i sommer og dro av gårde mot Åndalsnes sammen med Mette og Kari Anne torsdag formiddag, for å besøke Ane på hytta. Spektakulær natur og gode venner en fin kombinasjon tenkte vi damene, og så herlig å slappet av på Anes hytte i 4 dager.

Men når man kikker på Romsdalseggen i knallvær fra soveromsvinduet, må man bare gå opp dit en tur...

Så allerede første morgen i Åndalsnes satte Kari Anne og Irene av tid til å rusle over "eggen" i knall sol og 25 grader. Turen er beskrevet som "Norges vakreste fottur", og det var veldig flott og til dels luftig å gå fra Blånebba til Nesaksla. Ane og Mette kjørte oss til parkeringsplassen ved Venjedalssetra, så var det bare å ta beina fatt. 10,3 km lang tur, hvor høyeste punkt er på 1222 moh. 6 timer og 20 minutter etter vi ble satt av ved Venjedalssetra tuslet vi ned de siste trinnene til Åndalsnes.

Første rast med litt spising etter en times gange, her er det viktig å fylle på med mat og drikke helt fra starten av, slik at vi kan holde humøret på topp hele turen.

Belønningen for å komme seg opp på første toppen (1178moh) var denne utsikten. Knallvær og herlig temperatur.

 Irene tester ut høydeskrekken. Ikke noe farlig dette...?

 Litt klatring ble det, men ikke verre enn at to tøffe Solunger kom seg greit fram.

 Kari Anne tester klatrekunnskapene sine. Ikke noe problem.

 Balansering på eggene var luftig og flott. Utsikten var fantastisk.

Ned mot Åndalsnes var det også god utsikt. JUHU!!!!

 

Dagen etter denne luftige turen ønsket vi å ta det litt roligere, så Ane tok oss med på biltur til Trollstigen. Flott utsikt derfra også...

På tur oppover ble vi stoppet av noen "gale" gutter som hoppet fra Bispen (1462 moh) med flightsuit og fallskjerm. Skikkelig kult.

Svingene er bratte og veien smal. her er det bare å stole på sjåføren. Takk for den, Ane.