Bestefar på gamle tomter

Det var et håp og en plan om å kunne ta en av sesongens siste scooterturer til Van Mijenfjorden og "Kvitfisken". Mye var selvfølgelig væravhengig så sent i sesongen, men "gode lag har flaks" og vi fikk tatt turen som planlagt...

Når rykte om sesongens sannsynligvis siste scootertur kom ut, så var det flere som ønsket å ta turen. I tillegg til farfar Thorvald og turleder Carl Einar, ble Håvard, Morten, Gudmund og Martin med på turen.

Det ble besluttet å forsøke en ny rute over til Berzeliusdalen fra Grøndalen via Skardalen. Dette bød på en del utfordringer for følget, men det gikk helt fint. Her er det litt rådslagning i følget før vi kommer oss videre..

 Vi nådde endelig dagens mål for turen, og Kvitfisken lå der bare å ventet på sitt gamle mannskap. Det ble et rørende møte både for båt og mannskap...

 Lunsj ble spist før turen gikk videre over Fritjovbreen og Markuspasset.

 En liten kartrekognosering før neste mål for turen

 Russerhytta ligger rett ved Bretjørna, og her er det noe manglende fundamentering... Hytta er i veldig god stand for øvrig, men det tar nok ikke veldig lang tid før de fysiske lover tar over om ikke noen tar hånd om tomta..

I bunnen av Grønnfjorden (innenfor Barentsburg) stoppet vi ved hytta som ble brukt av farfar Thorvald i slutten av 60-tallet / begynnelsen av 70-tallet. "Noen" (sannsynligvis russere?) hadde tatt vare på hytta, og satt lås på døra - gjensynet var uansett bra!

Det ble en flott sesongavslutning, og morsomt var det å ta med pappa på gamle tomter.

17. mai i snøstorm

17. mai 2013 vil brenne seg fast i minnet til oss på Svalbard. Det snødde tett og blåste stiv kuling samtidig. 17. mai-toget ble derfor en meget kald opplevelse for Svalbardianere og tilreisende fra midt og sør. Etter taler og tog var det heldigvis den gode varme hallen som ventet med pølser, is og brus for både barn og voksne. Det var ikke tvil om at alle koste seg der inne med leker, konkurranser og is.
Koselig meg besøk fra fastlandet, fetter Jørgen fra Nesøya og farfar Thorvald og Anne-Karin fra Trondheim hadde lyst til å oppleve nasjonaldagen her oppe hos oss, og vi tror de vil huske den...

Wilhelm er klar for feiring (blås og sving)

Fire fine gutter pyntet og klar for avmarsj mot kirken og 17. mai tog.

Toget er klar for avmarsj, foreløpig bare vind fra øst.

Glade barn og voksne i toget.

Så kom snøen...

Dagens taler gikk kjapt og greit. Ikke noe ekstra snikk snakk.

 

6. trinn er ansvarlig for kiosksalg i dag, her er Carl Martin. Inntekten går til leirskole.

Mamma og pappa er fornøyd med dagen og nyter nistematen.

Så skulle vi hjem igjen og det har snødd litt...

 

 17. mai tar på, også for bestefar.

Tur til Verlegenhuken - Spitsbergens nordligste punkt!

Dette var en tur som vi hadde snakket om lenge - og endelig kom dagen hvor vi fikk pakket og satt kursen nordover - HELT nordover...

 

 

 

Pakket og klar for tur. Lars Erik i det vanlige gode humøret - egentlig ikke så rart nå som vi hadde en langhelg med Svalbards spektakulære natur foran oss. Vi hadde tatt høyde for opptil 800 km med scooterkjøring, noe som betydde tungt lastede sleder. 

 

 

Det ble stopp på Austfjordnesset, og vi fikk tatt en god lunsj inne i den trivelige fangststasjonen. Her har blant andre Stein P. Aasheim med familie bodd og drevet fangst, og stasjonen holder en veldig bra standard med innlagt strøm via aggregat, parafinfyr, 3 soverom og et eget verksted. Her fra kjøkkenkroken.

 ...og her er et bilde av stua på Austfjordnesset.

 Austfjordnesset ligger meget idyllisk til, og stasjonen ligger klar til at neste fangstmann skal flytte inn...

 

Målet for dag 1 var Ringdalshytta - en liten hytte som passet vårt reisefølge helt perfekt. Hytta ligger ca 15 km sør for Sørbreen ved bredden av Vidjefjorden. Vi kom frem til hytta i 8-tida på kvelden, og solveggen og noen pils ventet på oss...

Avreise fra Ringdalshytta på dag 2 kunne ikke vært bedre. Pakket og klar etter å ha satt igjen et bensindepot på Austfjordnesset for spart vekt på turen videre nordover.

Verlegenhuken er magisk. Det første som møter oss, er et navigasjonsmerke for sjøfarende. Merke er på Spitsbergens nordligste punkt, hvor sjøen er isfri i sommermånedene.

En fornøyd Lars Erik sikrer de magiske øyeblikk i fjærasteinene på Verlegenhuken - her er det Nordpolen neste!

 Scooterne har tatt oss til toppen av Spitsbergen, og nå er det bare å håpe på en problemfri tur tilbake. På veien tilbake skulle vi kjøre via Laksvågen som CE var innom for omtrentlig et år tilbake.

 Langs kysten her nord, så er det mye drivtømmer som har landet. Selv om det er mangel på skog, så har strendene skoger av drivved. Noen av tømmerstokkene og røttene er litt mer kunstneriske enn andre - passer godt til CE sin scooter..

Vi hadde dessverre ikke klart vær når vi var helt nordpå, men lyset var trolsk, og man kan ikke klage over vindstille og ca 5 minusgrader her oppe.

Etter enda en natt på Ringdalshytta, begynte turen tilbake til Longyearbyen. På veien så vi to jaktende isbjørnhanner som lå å "passet på" pustehullet til sel. De lot seg ikke affisere av to scooterturister, og vi valgte å ikke kjøre for nærme.

Etter å ha kjørt i totalt white out i mer enn to timer opp fra Austfjorden og mot toppen av breen, kom vi endelig over tåkebeltet på drøye 1000 moh. Da møtte vi noen flotte skyformasjoner som skulle følge oss hele veien hjem tilbake til Longyearbyen.

Takk for (atter) en flott tur!

Tøff jentetur med isbjørnmøte

Torsdag kveld dro Lone, Anette og Irene på skutertur til Kapp Schultz. Etter nesten to timers kjøring ankom vi hytta med godt mot og bra stemning. Kryssing av isen på Tempelfjorden og herlig solskinn kl 0100 er kult.

Utekos foran hytta. Herlig med sol hele døgnet. Vanskelig å vite hvor mye klokka er da.

Bildet er tatt kl 0230 natt til fredag. Helt herlig.

Vi parkerte like godt skuterne like ved inngangen til hyttene, slik at vi kunne ha litt kontroll på de. Har hørt at isbjørner liker skuterseter, nemlig.

Turister på tur. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene her i gjengen. Alt sikkerhetsutstyr man kan tenke seg er med og selvsagt kikkert og fotoapparat.


Grilling av spareribs og en kald øl gjorde ikke stemingen dårligere etter ankomst. Kos til langt på natt og speiding etter isbjørn. Men ingen isbjørn var å se, bare noen spor fra tidligere besøk, så vi la oss for å sove noen timer før retur til byen. Vi våknet av dunking på fredagsmorgen, og jammen sto ikke en binne med to små unger rett på utsiden av hytta vi sov på, den spiste litt på skuterne og sargezkassene. Litt av et show før frokost.

Bjørnespor rundt hytteveggene, men disse hadde blitt til for noen dager siden. Mon tro om det kommer en isbjørn i dag også?

Vi våknet brått etter noen få timer med søvn av en hul dunkelyd, og spratt opp. Isbjør på skuterne og kassene. Hva skal vi gjøre? Ta bilder eller skyte...???

 Binne med to unger som lekte seg mellom skuterne og hytta. Litt av et syn.

 

Lurer på hva som er her inne i hytta? Pulsen steg i alle fall til alle oss tre der inne.