Dette var en tur som vi hadde snakket om lenge - og endelig kom dagen hvor vi fikk pakket og satt kursen nordover - HELT nordover...
Pakket og klar for tur. Lars Erik i det vanlige gode humøret - egentlig ikke så rart nå som vi hadde en langhelg med Svalbards spektakulære natur foran oss. Vi hadde tatt høyde for opptil 800 km med scooterkjøring, noe som betydde tungt lastede sleder.
Det ble stopp på Austfjordnesset, og vi fikk tatt en god lunsj inne i den trivelige fangststasjonen. Her har blant andre Stein P. Aasheim med familie bodd og drevet fangst, og stasjonen holder en veldig bra standard med innlagt strøm via aggregat, parafinfyr, 3 soverom og et eget verksted. Her fra kjøkkenkroken.
...og her er et bilde av stua på Austfjordnesset.
Austfjordnesset ligger meget idyllisk til, og stasjonen ligger klar til at neste fangstmann skal flytte inn...
Målet for dag 1 var Ringdalshytta - en liten hytte som passet vårt reisefølge helt perfekt. Hytta ligger ca 15 km sør for Sørbreen ved bredden av Vidjefjorden. Vi kom frem til hytta i 8-tida på kvelden, og solveggen og noen pils ventet på oss...
Avreise fra Ringdalshytta på dag 2 kunne ikke vært bedre. Pakket og klar etter å ha satt igjen et bensindepot på Austfjordnesset for spart vekt på turen videre nordover.
Verlegenhuken er magisk. Det første som møter oss, er et navigasjonsmerke for sjøfarende. Merke er på Spitsbergens nordligste punkt, hvor sjøen er isfri i sommermånedene.
En fornøyd Lars Erik sikrer de magiske øyeblikk i fjærasteinene på Verlegenhuken - her er det Nordpolen neste!
Scooterne har tatt oss til toppen av Spitsbergen, og nå er det bare å håpe på en problemfri tur tilbake. På veien tilbake skulle vi kjøre via Laksvågen som CE var innom for omtrentlig et år tilbake.
Langs kysten her nord, så er det mye drivtømmer som har landet. Selv om det er mangel på skog, så har strendene skoger av drivved. Noen av tømmerstokkene og røttene er litt mer kunstneriske enn andre - passer godt til CE sin scooter..
Vi hadde dessverre ikke klart vær når vi var helt nordpå, men lyset var trolsk, og man kan ikke klage over vindstille og ca 5 minusgrader her oppe.
Etter enda en natt på Ringdalshytta, begynte turen tilbake til Longyearbyen. På veien så vi to jaktende isbjørnhanner som lå å "passet på" pustehullet til sel. De lot seg ikke affisere av to scooterturister, og vi valgte å ikke kjøre for nærme.
Etter å ha kjørt i totalt white out i mer enn to timer opp fra Austfjorden og mot toppen av breen, kom vi endelig over tåkebeltet på drøye 1000 moh. Da møtte vi noen flotte skyformasjoner som skulle følge oss hele veien hjem tilbake til Longyearbyen.
Takk for (atter) en flott tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar