Skiseongen over...?

Mathias mener månedsskiftet mai /juni ikke er noe hinder for å fortsette å gå på ski, og med nye rulleski i bursdagsgave er det ingenting som kan stoppe han i å gå på ski helt fram til neste vinter. Pappa og Mathias er ute på rulleskitur (pappa riktignok på sykkel), ellers går han tur med gutta i nabolaget som også elsker å gå på ski.

Her er Mathias på vei opp Gruve 7 veien, og ettersom at vi ikke har med rifla på tur denne dagen, så blir det vending ved Isdammen.

Til og med Svalbardposten har fått med seg at de unge guttene er ivrige på rulleski

8-årsselskap på Ungdomsklubben

Mandag 28. mai ville Mathias feire bursdagen sin sammen med guttene i klassen på Ungdomsklubben. Pappa og mamma måtts stille opp for å servere pølser og brød, samt boller (bakt av tante Jorunn) og sjokoladekake.

Store gutter som sitter ved bordet og spiser pølse, Wilhelm ville være med Strorebroren sin og de store gutta. Det var trygt og godt.

Noen av gutta satt ved et annet bord. Pølsene smakte også godt der.

Pølsesjef pappa, "solgte" mange pølser fra kiosken sin.

Stolleken  ble det tid til. Alle var ivrig med.

Pappa styrte musikken...

Wilhelm synes det hele var litt skummelt.

Kakespising, nam nam, boller og sjokoladekake.

Mathias blåser ut 8 lys på fotballkaka. Det gikk bra, men det blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år.



Alle guttene oppførte seg pent, selv om det var full fart i alle tre timene, og Mathias syntes det ble en hyggelig bursdagsfeiring, den første i Longyearbyen.

Gaver før frokost

23. mai ble det pakkeåpning før frokost, koselig og med en glad gutt.

Hva er det inne i pakkene tro???

Kort meg hilsner og penger fra farmor og farfar var det også.

Hva kan det være inne i pakkene tro?

 Spill, bok og rulleski er noe en 8-åring kan ønske deg.

Skolebildene 2012

Legger ut skolebildene for skoleåret 2011/2012. Utrolig flotte barn vi har er oppe i nord.

17. mai oppunder Nordpolen

Storbandets korps, i gruvedresser, utefor huset vårt på morgenkvisten, var en fin start på dagen. Bildet tatt fra kjøkkenvinduet under 17-mai frokosten.

 

Store, stolte, fine gutter på sin første 17. mai på Svalbard.

Første 17. mai her oppe i Longyearbyen ble noe annerledes enn vi har vært vant til fra før. Snøen lå rundt oss på alle kanter, og vi hadde noen få minusgrader. Sola skinte fra en skyfri himmel hele dagen og forholdene lå til rette for mye kos og glede.

Koselig tog fra kirken via byen og til skjæringa ved Sysselmannen for taler og bekransning av bautaen, selv om det var noe vind, satte ikke det noen demper på humøret og farten på toget. Wilhelm koste seg sammen med de andre barna som gikk i toget for Polarflokken barnehage, Carl Martin gikk sammen med gjengen i 5. trinn og Mathias koste seg sammen med gutter og jenter i 2. trinn. En flott opplevelse med Longyearbyen storband sitt korps som skapte stemning hele veien.

Sola skinte, men det blåste ganske bra. Wilhelm synes det var veldig deilig i vogna under det varme ullteppet.

Lue til bunad er ikke så enkelt, men hvorfor ikke ørevarmere??? Bra at ikke bunadspolitiet har eget kontor i Longyearbyen...

 

Godt med varm jakke på 17. mai også.

"Ja vi elsker dette landet" synges av full hals.

Og korpset spiller veldig bra med vind fra alle kanter.

Leker, pølser, is, kaker og brus i hallen etterpå sammen med store deler av Longyyearbyen sin befolkning var utrolig koselig og stemningsfult. Guttene koste seg og far og mor smilte fra øre til øre hele tiden. Kan det blir bedre??!

Full hall av voksne og barn.

Kake er veldig godt.

Potetløp er moro, bare synd at poteten er rund...

Avsluttningen på dagen ute på terassen med pølser og spekemat var også utrolig flott. Godt og varm var det også.

Mathias er fornøyd.

Carl Martin er fornøyd.

Wilhelm er også fornøyd.

Chinees downhill

Onsdag kveld var det klart for sesongavslutning av skiløpene her i Longyearbyen. Chinees downhill fra Trollstein og ned til Nybyen, dvs kjør så fort du kan ned bakken... Først går man opp på randoneeski med fellene på, ca 1 1/2 time, så kjører man ned så fort som mulig, i underkant av 4 minutter fra start til mål. Carl Einar deltok for første gang og gjorde en strålende innsats, kun 3 menn og en dame kom ned før han fra fjellet av totalt ca 40 startende. Superfart, gnist og adrenalin er tre av stikkordene for turen.

Det som er spesielt med Chinees downhill, er at alle starter samtidig - litt ekstra action av det når alle vil ned fortest mulig!

Carl Einar på vei opp mot Trollsteinen - været var det ingenting å si på...

Lars Erik skulle også prøve lykken som "kineser" ned fjellsidene

Her har vi deler av startfeltet. Mange som hadde forberedt løpet godt gjennom å brakt utstyr opp dagen i forveien for å spare krefter på konkurranse dagen. Carl Einar og Lars Erik var mer "outsidere" og hadde verken det beste utstyret eller de beste forberedelsene...

Jørgen på besøk i Longyearbyen

Endelig kom dagen da Jørgen skulle komme på besøk til oss i Longyearbyen. Han reiste hit sammen med mormor og morfar, altså uten mamma og Ingrid. Etter en lang fin flytur hvor Jørgen til og med fikk lov til å komme inn til kapteinen av flyet, landet de alle tre på Svalbard lufthavn Longyear trygt og godt torsdags kveld kl 2330. Midnattsolen møtte de alle, og humøret var på topp.

Morfar og Jørgen ved varden på Platåfjellet. Vi klatret opp de 329 metrene mens de andre var på jobb og skole. Jørgen var veldig flink for det blåste bra på turen opp.

Irene, mormor, Mathias, Jørgen og Wilhelm måtte innom museet for å se på arktisk historie. Wilhelm syntes at dette var "gammelt nytt", og fant ut at han like så godt kunne ta en strekk på selskinnene i lesekroken.

Jørgen og Wilhelm ville prøve ut tunnelen som gruvearbeiderne brukte for å komme inn i kullgruva. Trangt og mørkt.

Middag på Huset lørdag etter bading i bassenget. God biff denne gangen også.

Wilhelm på scootertur over til Linken med morfar, Jørgen og mamma. Han sovnet før vi hadde kjørt 2 minutter, og tok resten av duppen ved ankomst.

Jørgen og tante Irene på toppen av Linken, Longyearbyen i bakgrunn på andre siden av Adventfjorden.

Mandag kveld var onkel Carl Einar tilbake etter Oslo-tur, og da ble det tur til Longyearbreen. Her sitter Carl Martin, Mathias, Jørgen (med geværet!) og morfar inne i hula som dekker nedgangen til isgrotta som går flere hundre meter under og inn i breen - spennende!

Etter besøk på breen, gikk turen til den største akebakken i området - Fra passet på toppen av Longyearbreen, og ned til Fardalen. Her slapp vi guttene ned bakken som sikkert er 1-1,5 km lang, så plukket vi dem opp med scooterne etterpå. Morsomt, selv om det ble litt knall og fall...

Her har vi Jørgen i fint driv på rattkjelken nedover bakken. Ingen bremser på her nei! Skikkelige tøffinger!