"Isbjørnjakt" på Østkysten

Etter en stille og rolig dag på søndag hjemme i solveggen i Longyearbyen, bestemte vi oss for å ta scooterne fatt på mandag for å utforske Østkysten av Spitsbergen, hvor mange har sett isbjørn i de siste dagene.

Wilhelm koser seg med knekkebrød på terassen søndag formiddag.

Det er slitsomt å slappe av hjemme også, Wilhelm tok like godt en dupp i grøfta ved hushjørnet...

Før avreise til Østkysten mandag formiddag ville Carl Einar prøve skiene sine opp til Trollsteinen i finværet. Bildene forteller mer enn 1000 ord...

Bildet er av Sarkofagen på vei opp Larsbreen.

Carl Einar på toppen av Trollsteinen (Trollet i bakgrunn)

Trollsteinen i flott påskevær.

Utsikten fra Trollsteinen er heller ikke noe å si på. Fornøyd skiløper som bare har nedturen igjen...

Så setter vi nesa mot øst for å jakte på isbjørn. Turen i sluffa over til kysten gikk som en drøm, med TV-skjermene innmontert og fine gutter i fint vær.

Litt kaldt i oppstarten, men etter hvert ble det varmere og varmere i sluffa, helt opp til +15 grader inne i "campingvogna" i løpet av dagen.

Turen gikk ut Adventdalen, gjennom Eskerdalen, øst i Sassendalen, og opp Nordmannsfonna som tok oss ut til Mohnbukta. Vi tok sikte på å dra til hytta som ligger ved foten av Kroghfjellet, og fant denne på første forsøk.

Hytta i Mohnbukta. Liten men funksjonell. Lurt å ha med spade når man kommer hit.

Mathias speider etter isbjørn. Godt å ha isbjørnvakt på tur her oppe.
Tilfeldigvis var det kollegaer av Irene som var gjester på hytta, og det ble derfor sosialt rundt bålet og grillen.

Etter mye lek, kos og spising ved Mohn hytta, gikk turen utover sjøisen og mot Teistberget for å se etter isbjørn. Vi kjørte til brefronten av Hayesbreen, og fulgte denne opp til vi igjen nådde Nordmannsfonna.

Carl Einar speider også etter isbjørn, vet aldri nor den dukker opp.

På vei ned Nordmannsfonna, og igjen dukker Sassendalen opp. Lengst unna i horisonten kan man skimte Tempelfjellet - dit er det 40-50 kilometer...

Nok en gang hadde vi en fantastisk tur i Svalbards natur, og igjen var været helt suverent. Guttene var kjempeflinke, og når vi på kveldingen kom tilbake til Longyearbyen, hadde vi tilbakelagt ca 180 kilometer.