Lørdagstur til Barentsburg

Barentsburg (russisk:Баренцбург) er en gruveby på Svalbard med cirka 500 innbyggere (2007), nesten utelukkende russere og ukrainere. Barentsburg ligger om lag 40 kilometer fra Longyearbyen i luftlinje, og nås enten med snøscooter om vinteren eller med båt i den isfrie perioden. Stedet kan naturlig nok også nås med helikopter, og det er en mindre landingsplass på Heerodden like utenfor byen.
Byen har hotell, forsamlingslokale, museum, idrettshall med svømmebasseng og annen bebyggelse. Innbyggerne er til stor del selvforsynte med grønnsaker fra eget drivhus, og man har også eget fjøs. Det er norsk postkontor på hotellet.
Den klart dominerende arbeidsgiveren er det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol (Арктикуголь). De fleste som arbeider i kullgruvene er ikke russere, men fra Ukraina (om noen lurte så var dette utklipp fra Wikipedia)


Etter en rolig oppstart på lørdagen, hvor noen sov lenge og andre fartet litt rundt i nærområdet bestemte vi oss for å låne båten til Avinor og reise på tur til Barentsburg hele familen. Været i dag er nok en gang upåklagelig, knall sol og minus 10 grader.

Flat sjø og sol på Isfjorden er ikke feil når man skal på tur en lørdag!

Lille- og storeskipper på lånt skute

Carl Martin biso som skipper på vei tilbake fra Kappheer

Russernes helikoterbase ved Barentsburg med snødkete fjell i bakgrunnen.

 Vel ombord på båten koser vi oss med sanger og sjokolade i styrhuset. Turen går fort, marsjfart på 17-18 knop. Like før ankomst Barensburg takker den ene motoren på båten for seg, lekkasje i turboen... Skipper Carl Einar forstår hva som er på gang og slår av motoren med en gang. Alt går derfor veldig bra, men vi bestemmer oss for å gjøre vendreis, nå med bare en motor...

Det passer nå inn med litt mat, og hva er da mer naturlig enn å tenne opp grillen på akterdekket i kosefart på 8-9 knop. Gode pølser ble grillet og nytt både ute og inne.

Noen synes turen ble litt tøff og tok en liten dupp.

Wilhelm sover godt ute på dekket, og lider ingen nød innpakket i reinsskinn (uten rabies...)...

På returen hadde vi vaktskifte og ny skipper,- Carl Martin, satte seg til rors, mens vi andre satt ute på dekk i finværet.

Grillansvarlig Irene har kontroll på varmen og forsyningene slik at ingen av mannskapet lider noen nød.

Nydelig båttur, og sannsynligvis den siste nå for sesongen ettersom båten skal heises på land for opplag om 1-2 uker. Neste gang i Barentsburg blir sannsynligvis med snøscooter...