Julen 2012

Julen 2012 feiret vi hjemme hos oss selv i Longyearbyen sammen med mormor, morfar, tante Beate, Jørgen, Ingrid og Andreas. Tilsammen 11 personer til bords på juleaften. Det er lenge siden det.

Gjestene våre på flyet oppover til Longyearbyen fredag 21.desember.

Ingrid fikk seg en venninne på turen oppover. Det er kjekt når man blir en dag ekstra på tur. Snø og mye vind førte til at flyet til Longyearbyen denne fredagen ble innstilt. Alle gjestene våre ble derfor en natt i Tromsø, før ankomst Longyearbyen på lørdag formiddag.

Så endelig kom de fram til Svalbard lufthavn Longyear. Hele familien møtte de tilreisende på flyplassen og gjensynsgleden var stor.

Lek og moro av ulike slag, barna koste seg innendørs, mens noen av de heldige voksne fikk tur i måneskinnet.

Klar for tur med beltevogn allerede første kvelden for de tilreisende gjestene.

Beate studerer månen og lyset på Svalbard. Hvor er egentlig lyset nå?

 Lille juleaften var det tid til pepperkakebaking for store og små.

 Og selvsagt litt julepyntlaging. Lange lenker og kurver sto på planen.

 Så var det også tid for juletrepynting. Alle deltok etter beste evne. De minste var de mest ivrige og de voksne var de lateste.

 Julenissegruva (Gruve 2B) har egen postkasse, slik at nissen kan hente all juleposten sin hver dag.

Beate hadde med deg ønskelistene fra elevene i sine klasse på Nesøya skole. Disse måtte legges opp i postkassa til nissen slik at alle ønsker ble registrert før jul. Håper noen av barna på Nesøya fikk det de ønsket seg...

 Den lange formiddagen på juleaften måtte vi finne på ulike aktiviteter for at tiden til nissebesøket ikke skulle bli for lang. Pepperkakepynting er hyggelig og godt. Melis, nonstop, seigmenn; nam nam.

Ferdigpyntet juletre med alle pakkene under. Her blir det en koselig kveld.

 Kirkebesøk ble det også tid til før julemiddag og nissebesøk.

 Julebudskapet kan være søvndyssende, og Wilhelm tok like så godt en liten dupp i pappas fang.

 Klar for middag snart. Koselig med langbord i stua. Maten gikk unna på rekordtid, og så kom nissen...

 Med langt grått hår og langt skjegg kom han trampende opp trappen. Er det noen snille barn her?

Han var så sliten, den stakkars nissen, etter all traskingen i Longyearbyen denne kvelden at han sovnet i stolen. Heldigvis fikk vi vekket han igjen slik at alle fikk sine velfortjente gaver.

 Wilhelm venter spent på om det er noen gaver til han. Har han vært snill nok i år tro...?

Ingrid får pakke fra nissen, men er han litt skummel tro?

Neida nissen er ikke skummel, det går greit, og med mamma ved sin side er det greit å komme litt nærmere nissen.

 Tøffingen Wilhelm fikk også gave av nissen og da måtte jo nissen få en kos i retur.

 Brannmann Sam er den store helten for tiden, så øynene ble store når Wilhelm åpnet gaven sin.

 

 Snøscooter rattkjelke ble det også gitt. Nissen var utrolig grei i år.

Etter to-tre intense timer med oppakking endte det med at de to minste lekte i en tom pappeske og vi andre lente oss bakover i sofaen og julefreden senket seg over oss.

Herlig juleaften med  mange fine gaver og god mat. Kos kos kos. Enkelte gaver gjorde at det bare tidvis ble julefred - trompeten fra Arco (hunden til "Tøyse Morten"), var medvirkende til at julefreden kun var der veldig sent på kvelden...

Kaldt vær satte en stopper for mange av utendørsaktivitetene 1. juledag, men en liten skutertur ble det tid til for Carl Einar og Irene

Spilling og kos for oss alle, og noen synes pepperkakepynten var både fin og se på og deilig i smak.

 2. juledag var det ikke fult så kaldt ute og de nye skistavene måtte prøves ut. Det gikk superfort.

 Fullmåne og klarvær over Hjortfjellet. Lyset fra månen blir som en sol, i solens fravær.

 2. juledag var det tid for Nissemarsj for nesten hele gjengen.

 Hvem er dette som skal på skutertur tro???

Ingrid og onkel skulle prøve seg på en liten tur med skuteren, men det fristet ikke likevel. Neste gang kanskje?

En liten tur på museet ble det tid til for de som ikke skulle på jobb igjen 3. juledag.

 Ingrid sjekker ut en av beboerne på museet. Ikke helt sikker på hva dette er for noe, Ingrid?

Andreas sjekker ut en annen fyr som holder til her oppe i nord. Dette er en fyr vi har hørt mere om.

 Beate prøver seg som fangstkvinne. Her var det koselig å bo (bra det bare var en prøve...)

Grave fram et skjellet til en øgle er en av aktivitetene på museet og det må selvfølgelig prøves.

Fullmånen gjorde sitt til at skuterturen til Andreas og Carl Einar ble super. Nesten som om solen har komme tilbake allerede... Turen gikk innover Adventdalen, inn Helvetiadalen, og videre opp mot Flowerpasset.

Her et bilde fra turen hvor den klare nattehimmelen sammen med fullmåne gjorde at dagslyset for en tid var tilbake. En fantastisk tur i jomfruelig snø, og helt opp på ca 930 moh!

 Så var det tid for hjemreise for gjestene våre, god tur hjem!

Like mye bagasje på vei hjem som på vei oppover. Mormor og morfar hjelper til så godt de kan.

Takk for en flott jul alle sammen !